Dette huset som ligger på Skrova å eies av Gretha og Leif.
Huset er fra tidlig 1900 malt med fiskolje (tranmaling) tilsatt pigment.
Tranmaling har i århundrer blitt brukt langs norskekysten til utvendig maling av husvegger. Malingen ble produsert lokalt, ofte av huseieren selv. Tran ble skaffet til veie fra lokale fiskerier; torsk, brosme og sei nevnes. Tran ble blandet med fargestoff, vanligvis rød jordfarge (rød erde), og påført veggene. Fargepigment var handelsvare, men kunne også utvinnes lokalt. Også fabrikker produserte maling på basis av tran fra fiskeriene langs kysten.
Eldste skriftlige kilde som forteller at tran ble brukt til maling er fra 1825, da ei bru over elva Rauma skulle fornyes. Bygningene på Hemnes prestegård ble i 1834 malt med tranmaling. Det brukes da et lokalt fargestoff som kalles rødsand, og dette soldes og males på håndkvern før det blandes med tran.
Et problem ved bruk av tranmaling var malingens tørketid. Et råd som gjentas i litteratur fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er at bjørkeaske kan tilsettes malingen for å forkorte tørketiden.
Ett annet problem med tranmaling det er nesten ingen ting som sitter på den. Det blir nesten et glasslignende belegg. Nesten uansett type maling som såkalt sies å sitte på alt flasser på tranmaling. Når Leif kjøpte huset i 2012 kom han til meg å spurte hva gjør vi med fasaden. Den så ikke bra ut når det gjaldt maling, men det var ingen råte. Det slo meg da at dette med maling over tranmaling er noe vi må finne ut av. Dette var et veldig fint forskningsprosjekt når det gjaldt tranmaling og linoljemaling.
Leif tok med 4 ulike grunninger av linoljemaling, da i 4 forskjellige magerhets grader. Det ble strøket opp prøver av alle 4, etter 24 og 48 timer tok vi skrape tester. Feste var nesten like bra på alle 4, men den som var magrest satt best, eksisterende malingsfilm ble fjernet, kun tranmalingen ble sittende igjen. Deretter grunnet vi med den magreste av de grunningene vi hadde testet, så Wibo mellomstrøk, toppstrøk Wiboline forsterket med ferniss. Forsterker toppstrøket gjør vi i kystnære områder, noe vi kan si at Skrova er, fernissen gjør malingsfilmen mer strekkfast og mer motstandsdyktig mot saltvann, sterk vind og mye nedbør.
Tranmaling lages enten av rå-tran eller fløyt-tran eller av varmebehandlet tran
